Ja, da var vi tilbake fra en helt UFORGLEMMELIG tur! Rett og slett fantastisk! Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang, så mange inntrykk! Dette kommer til å bli et vanskelig innlegg å skrive, for jeg vet at uansett hvor bra jeg prøver å forklare det, vil det ikke dekke halvparten av opplevelsen vi sitter med nå!
Det hele begynte jo med at GAP gruppa skulle ha et møte, men det viste seg at gap gruppa bestod av meg, A.B og guiden! Der forsvant det håpet om noen kjekkaser å dele elefant med! :P Men jeg og mannen min (anne berit er mannen i forholdet, jeg er kona) klarer oss utmerket alene, så vi la ut på dette utrolige eventyret uten sure miner:)
Første stopp var ved et stort fossefall, der vi tok en forfriskende dukkert i den kalde fjellvannet før vi kjørte siste rest til der vi skulle begynne å gå. Vannflaskene var på plass, sekkene på ryggen, så bar det oppover. Og det var virkelig OPPOVER! Vi gikk og vi gikk lengre og dypere inn i junglen, før det bar nedover. Det var Ingen mellomting, og det var heller ikke som å gå tur i fjellet hjemme. Varmen og terrenget gjorde det hele ti ganger mer slitsomt. Så for de som tenker 3 timer= lett, ta denne turen. Jeg skal love du hiver etter pusten, kjenner melkesyra svi godt i leggene og lårene riste, Svetten renne og tærne få kjøttsår, men alt dette ofret vi ikke en tanke da. Det var først når vi var framme, at vi hadde tid til å kjenne på smertene. Når vi gikk var vi bare helt fasinert av landskapet, lydene vi aldri hadde hørt maken til og jungelfruktene vi fikk smake på. Så langt borte fra alt. Beina bare gikk og sansene løp løpsk! så anderledes..
.
3 timer senere var vi framme i landsbyen der vi skulle overnatte . Det var som vi skulle tatt en tidsmaskin tilbake til 1800 tallet! Ingen strøm, eller maskiner. Alt arbeidet som skulle gjøres måtte de bruke sin egen kraft til..og de holdt på, store som små helt til det ble mørkt. Griser stod i bånd og kyllinger løp fritt rundt, de malte korn og vevde tepper. Utrolig gøy å se dette lille samfunnet så langt fra vestlig eller industriell påvirkning som overhode mulig. Den 3 timers lange veien vi gikk for å komme dit, gikk 5 åringene hver dag til skolen..i hvert fall de som hadde råd til det. Familiene som bodde der fikk ingen informasjon om avgjørelser tatt i landet, politikk eller noe, alt de visste om livet, var det de lærte av hverandre og jungelen. Ingen sykehus, bare urter fra plantene..helt utrolig!

Vi fikk tildelt en liten trehytte med 2 madrasser som var 2-3 cm tykke og noen pledd. Dette kan bli en interessant natt tenkte vi, og det ble det. Bambus er ikke akkurat lydisolerende, så vi ble liggende å høre på alle jungellydene. ganske urovekkende var det da vi hørte uling! Hadde jeg ikke visst bedre, kunne jeg sverget på at det var ulver som hylte mot månen. Nå vet jeg jo at det ikke er ulver i jungelen, med noe lignene var det i hvert fall.
Småkrypene hadde fest i huden vår igjen, og kulda kom hånd i hånd med mørket. Så der lå vi med ulltøy, bukse, genser,og 3 pledd hver tett sammen og hørte på de skumle lydene. Rart med tanke på at det ikke var mindre enn 16 pluss, men det virket som 16 minus! Heldigvis hadde gåturen gjort oss slitne, så vi fikk sove en stund. Værre var det da vi begge måtte på do! På med hodelykt, papir i lomma, og ut i mørten. i doen og rundt krydde det av kryp..så var det bare å sikte på hullet i bakken. Tiss på leggen har blitt en vanesak nå etter utallige mange hull i bakken! (Var værre med den gangen A.B bæsja på gulvet, Ikke like lett å sikte riktig alltid..hahaha)
Vi våknet opp støle og gode, klare til å gå 3 timer til! Det var 3 harde timer i det mest ulente terrenget du kan tenke deg! det var en slags sti, i bratt helling nedover. Steiner,stokker lå i stien, og på den ene siden var det stupbratt rett ned i jungelen. Selvfølgelig klarte jeg å tryne. Jeg er bare glad for at jeg ikke trillet utfor stupet, så et skrubbsår er helt greit:) Herlig var det når vi kom fram til elefantcampen! De var så skjønne, elefantene. Vi matet de, og klatret opp på ryggen til den ene, så bar det av gårde. På en halvmeter bred sti! "lukk øynene og håp på det beste" sa A.B, "ja, det har vi gjort før" svarte jeg, med tanke på alle taxi/bussturer i India. Det gikk bra, og vi kom trygt fram til neste landsby. Der vi lagde mat sammen, og satt på gulvet i en ring og spiste etterpå. Utrolig koselig.

dagen etter ropte tærne et stille hurra, da vi bare skulle rafte på en bambusbåt, ikke gå. Regnet pisset ned og det var kaldt! Flåten var lang, men ikke bred. Og når elven var stri stod vi med vann til knærne. Med raftingulykken i Bali friskt i minnet var jeg noe nervøs der vi fløyt av gårde i full fart. Men jeg fant fort ut at denne flåten var mer stabil en en gummibåt! Guiden fluefisket med rognebær som agn og dro opp fisk etter fisk (tru det eller ei). Vi hørte Brøling, kvitring og andre lyder jeg ikke klarer å plassere. seilte også under en slange som hang i et tre en halvmeter over oss. A.B stakkar som har hyyyperfobi for slanger holdt jo på å svime av..men vi overlevde det også:)

Helt på slutten av turen dro vi til en landsby der 7 forskjellige stammer bor. Blandt annet "longnecks" som man ser på tv! De med ringer oppover halsen. Jeg og A.B fikk prate med de og prøve ringene. De har en ring for hvert år de er fram til 21. Så de eldste har 21 ringer rundt halsen. Hvorfor de gjør det henger igjen fra gammelt av. Damene jobbet alltid i ungelen, og for å besytte halsen for bitt fra farlige dyr, hadde de disse ringene. Nå har mange av de ikke muskler i nakken til å holde hodet oppe hvis de tar de av!

Nå ligger to nydusja jungeldiva'r i en deilig seng. Denne turen har vært noe av det opplevelsesrike jeg har gjort. Vi var de eneste turistene i hele jungelen, og levde sånn som de. Det var tungt, hardt og varmt, men det var så verdt hver eneste svettedråpe! Så nå paps, er jeg klar for Kilimanjaro neste år:D